No eller aldri for Vossolaksen!

[Torry]

Vossolaksen er verdast største atlantiske laks, og representerer ein viktig verdi både som natur- og kulturarv. Bestanden er nær utrydda. Det vert no teke initiativ til ein redningsaksjon for Vossolaksen.

Verdas største atlantiske laks
Vossolaksen er unik i verdssamanheng på grunn av rask vekst og langt opphald i havet. Den gav før i tida grunnlag for eit rikt sjølaksefiske, og inntekter frå tilreisande sportsfiskarar langs vassdraget. Noreg har ei særskilt plikt til å ta vare på laksestammene våre, og her står Vossolaksen i ei særstilling.

Redningsplan
Det er utarbeidd ein 10-årig redningsplan basert på omfattande undersøkingar av bestandssituasjonen og trusselfaktorar. Den opphavlege Vossolaksen er teke vare på i dei nasjonale genbankane i Eidfjord og Haukvik. Reetablering og gjenoppbygging av bestanden i Vossovassdraget må vere basert på ein storstilt tilbakeføring av genbankmaterialet i form av utsetting av rogn, yngel og smolt.

Utfordringar
Forskingsresultat tilseier at dei to mest kjente, akutte trusselfaktorane i dag er innkryssing av rømt oppdrettslaks, og angrep av lakselus frå fiskeoppdrett. Begge desse truslane må ein handtere gjennom koordinerte tiltak. Dette er ein føresetnad for at redningsaksjonen skal lukkast. Det er òg ei stor utfordring å finansiere tiltaka og den vidare forskinga, og å avdekke eventuelle andre faktorar som er vesentlege for Vossolaksen sin tilbakegong.
 
(18.12.2009)


Kilde : Fylkesmannen i Hordaland

[aurebu]

I 2005 var innblandinga av oppdrettslaks i Vosso bestanden ca 14% Den prosentandelen øker jevnt.
Der er ingen problem med oppveksten av smolten i selve Vosso, bortsett fra at mange sideelver og bekker er lagt i rør langs elva, noe som gjør at det er ferre og dårligere klekkegrunner enn før.
Mye stein og sandmasse ble dumpet i elva da riksveien lang elva ble laget. Dette skadet Vosso laksen mye, samt at det biddro mye til framkommelighet og økt fiskepress på elva.

Siden midten av 80 tallet har en ny trussel dukket opp. Forskerene er i tvil om hva som tar knekken på Smolten, men fra den kommer ut fra Bolstadfjorden, ved stamnes, og til den når Øygarden, så forsvinner 99,9% av smolten. Mange ville ha det til at det var lakselus, men hvorfor klarer smolten fra Daleelva seg ? Daleelva renner ut noen få km lengre ute i fjorden.
Også laksen fra Eidselva, Modalselva og Romarheimselva er så å si helt borte. Disse tre elvene ligger på andre siden eller lengre inn i fjorden fra vosso og daleelva.

Forssøk med radiomerking viser at Vosso laksen ikkje vender nesa direkte vestover og tar kursen til venstre ut ut fjorden slik smolten i Daleelva gjør. Vosso laksen vender nesen innover fjorden, og går rundt Osterøy på Nordsiden av fjordsystemet.
I dette området er det mye brakkvann, og forskerene mener at alluminiumsnivået i brakkvannet er såpass høyt at det tar knekken på yngelen.
Det høye aluminiumsnivået komemr fra sur nedbør, da det ikkje finnes noe nevneverdig av industri som kan gi utslipp.