Gir deg ett lite tja Ansats, for ideen med å tynne ut fiskebestanden med garn. Når du fisker ut av ein bestand med garn tar du næringsstoffer fra vannets økosystem, som skulle vert der for å skape gode matforhold til fisken.
Det er en bedre ide at grunneierene går sammen om å sette ett maksimumsmål på fisken.
Er det ett lite vann som bare inneholder ørret, så er det kansje lurt å sette maksimumsmål til 1 kg, mens i større vann kan man gjerne sette maksimumsmål til 2 kilo.
Ved å ta vare på de store fiskene sørger man for at der alltid vil være ny fisk tilført vannet. Samtidig sørger man for at fisk med gen for å vokse raskt og bli riktig store alltid vil være der.
De store fiskene vil også holde bestanden i sjakk om man passer på at der er rikelig mange av dem. Å fiske opp småfisk med garn er ein middlertidig nødløsning for å få fart på voksten av stor fisk, men ingen god løsning.
I de fleste tilfeller forårsaker garnfiske næringsbrist i økosystemet ved at næring (Fisk, d.v.s biologisk masse) som skulle blitt tilbakeført til økosystemet forsvinner. Dermed blir det mindre mat til fisken, og man har fått ein ond sirkel som bare forverrer seg.
Løsninger som går ut på å fore den stedegne fisken til den blir stor er også ein dårlig løsning da dette tilfører unaturligt mye næringssalter til vannet og dermed kan hele økosystemet kollapse.
Å kombinere utfisking med oppfostring av fisk er ein forholdsvis bra løsning. Tar man ut eksempelvis 100 kg med småfisk, og forer 30 av disse opp til 3 kilos størrelse og slipper tilbake, så har ikkje vannet tapt noe av den biologiske massen sin, samtidig som man har økt gjennomsnittstørrelsen med fisk i vannet.
Det samme gjelder om man eksempelvis fisker ut 100 kg med smågjedde, og slipper ut 100 kg med storørret i stedet.
Hele poenget er å holde balansen i økosystemet.
Det gjelder å tenke på fiskevannet som ett badebaseng som har en fast mengde biologisk masse i vannet. Biologisk masse kan være jord og slam på bunnen, næringssalter som er oppløst i vannet, Plante plangton, Planter, Insekter, Dyreplangton, Småfisk, muslinger og skjell, og større fisk. Plantene, og planteplangton må være der fordi de tar næringssalter fra vann og bunnslam og gjør disse om til plantematriale. Dyreplangton, snegler og insekter gjør plantematriale om til etbart matriale for småfisk, og de store fiskene eter småfisken.
Fisker man bort de store fiskene vil der bli for mye småfisk, som da eter opp all dyreplangton og insekter.
Typisk for slike vann er at snegler og andre vanninsekter aldri vokser seg over ein viss størrelse, og mange insekter så å si forsvinner. Man sitter igjen med de aller minste "vanninsektene" som typisk er mygglarver. Fisken blir hvit i kjøttet fordi der ikkje finnes daphnier, marflo og andre krepsdyr som gjør at fisken får rødt kjøtt.
Fisker man opp eksempelvis ett tonn med småfisk, så betyr det ett tonn mindre med næringsstoffer som skulle gått til insekter og plantematriale, og naturligvis seinere til stor og små fisk.
Der vil alltid være noen få fisker som bærer gen med seg for å vokse raskt, og bli store. Tar man vare på disse vil de ta på seg jobben å spise opp småfisk og flytte næringsstoffen oppover i næringskjeden. Etter kvart som man får flere og flere store fisker vil forbedringen i balansen i systemet gå raskere.
For de som virkelig vil ta vare på vannet sitt og få mest mulig utnyttelse og glede av fisket være å beregne hvor mye næring som renner inn i vannet hvert år i form av tilsig fra landet rundt, og passe på at der ikkje fiskes opp meir fisk enn det som kan produseres av den næringsmengden. For å få til dette må man nesten vite nøyaktig hvor mye der finnes av de forskjellige plante, dyre og insektsartene i vannet, og hvor mye fisk de kan produsere. Der er faktisk ein grense på hvor mye stor fisk ett vann kan klare å holde. Overskrider man denne grensen kan hele økosystemet kolapse på samme måte som om vi mennesker overfisker til det punkt hvor fisken dør ut.
