Røye fiske.

[jack]

Gjør et røyevarp!

I disse dager er det gode muligheter for å friste røya fra land med langstang og blink. Med våre råd og vink slipper du å vente til isen legger seg.
Når røya trekker inn på gytegrunnene og forlenger fiskesesongen i åpent vann for de ivrigste av oss. Gyterøye er en mye bedre matfisk enn ørreten, og fisket etter de fargerike muskelbuntene kan være ufattelig spennende. I tillegg fins det godt med blankrøye som også trekker mot varpene seinhøstes.Som andre laksefisker bruker røya de samme gyteplassene år etter år.Røya treker mot varpene i begynnelsen av oktober i dette området. I andre deler av landet kan det lønne seg å snakke med en lokal Jeger- og fiskerforening, hvis man ikke vil gjøre unna et par generasjoners undersøkelser på egen hånd...

Skitt fiske alle mann...

[aurebu]

Enig med Jack at det kan være godt røyefiske no. Har selv fisket ein god del røye båre på stang, og med garn på denne tiden. Dette er jo beste tiden for grunneiere å tynne ut overbefolkede røyevann, for fisken er da samlet tett på gytegrunnene.

Som matfisk vil eg no si at Røya er bedre utpå vinteren. SOm med Ørretten så er den dårligeste kvaliteten på fisken under gytinga. Men for mange på sørlige halvdel av landet så er dette omtrent den eneste tiden man klarer å få noe særlig av denne fisken. Resten av året går Røye stort sett pelagisk i stim ute i vannmassene, eller nede mot bunnen på 10 meters dyp og dypere.

[jack]

Skal til et vann på Mandags ettermiddag og prøve røya vist været tilater det og dem har kjettinger til bilen min i buttiken i dag..For det er speil is hele veien opp og jeg går ikke ei mil for og fiske røye.

[aurebu]

Isfiske etter røye er knall. Det var det vi var på i dag.

[jack]

Det er ikke så store røyer der men bra størreslse på ørreten sist jeg var der forsvant pilkestika mi.

[jack]

Øst i Nordmarka – kun en kort kjøretur fra Oslo sentrum – ligger det fire gode røyevann i sirkel. Du kan riktignok ikke regne med like stor fisk her som i indre Troms eller Nord-Trøndelag, men kilosfisk er absolutt innen rekkevidde.

Flere røyevann i Oslomarka
Det er flere brukbare røyevann i Oslomarka, og på hjemmesiden til OFA finner du kart med røyevarp plottet inn for Vesle Sandungen (bra bestand av fin matfisk rundt to–tre hekto), Store Sandungen (fortsatt mye smårøye, men snittet har økt merkbart de siste årene – verdt å merke seg at den fine matfisken ofte innfinner seg seint på varpet), Katnosa (mye småfallen røye), Hakkloa (mye småfallen røye), Helgeren (for det meste smårøyer) og Store Daltjuven (bra bestand av ok matfisk rundt to hekto). Øyungen må heller ikke glemmes. Dette vannet, som ligger lett tilgjengelig med utgangspunkt i Skar i Maridalen, er et populært fiskevann både sommer og vinter. Røya er vanligvis rundt 300 gram, med noen få slengere opp mot halvkiloen. De to beste varpene er utenfor "Prekestolen" midt på østsiden og sørvest for Storøya. Best rett etter islegging.

Kilde: Oslomarka
http://www.klikk.no/friluft/fiske/article382141.ece

[aurebu]

Det er ikke så store røyer der men bra størreslse på ørreten sist jeg var der forsvant pilkestika mi.

Lot du den stå i snøen ved siden av hullet ? Det er ikkje lurt.
På siste turen på Isen i vår hadde ein kompis lagt satt ut pilkestikka si som var ein liten Hakki kilpa stikke, slik med tofot, stå rett over hullet. Plutselig hørte vi ett knekk, og heile stanga var borte. For at ein fisk skulle kunne dra den ned gjennom hullet, må den først ha knekt heile stikka i to.
Tror nok at han hadde fått på ein mort, for så at morten ble tatt av ein skikkelig stor gjedde. Ein tur vi var på var fem ut av sju røyer som eg fikk, gjedde bitne, og i Fjor ble det tatt ein Gjedde på 15 kilo i tjernet.

http://www.countryfisher.org/index.php?option=com_content&task=view&id=39&Itemid=2

[Torry]

Etter det jeg har hørt så skal det også være røye i Lutvann. Canadarøye.

Den må vel være satt ut den vel?

Torry

[jack]

Canadarøye.Ble satt ut på mange vann på Østlandet som et prøve prosjekt husker ikke vilket årstall dem gjorde det men skal se om jeg finner ut av det.

[aurebu]

Det var nok mest sansynlig på slutten av 70 tallet, begynnelsen på 80 tallet ein gang. Da satte de ut Canadisk bekkrøye, og Kanadarøye i ein del vann i Norge, fordi disse to artene toler sur nedbør bedre enn vår Arktiske røye og brunørret. De fleste av disse utsettingene resulterte ikkje til noe, men noen få steder har de overlevd. Eg veit om ett lite vann på Vestlandet hvor der fortsatt er slik fisk å få.

[jack]

Vi har et vann her vi også der den lever i beste velgående enda.

[aurebu]

Den finnes nok her i sverige også, men da 200 km lengre nord. Det er da ikkje den som Amerikanerene kaller brook trout, og vi kaller Canadisk bekkrøye, men den som heter Lake Trout, eller Kanada Røye. Den kan bli opp mot 15 kilo, og er ein skikkelig rovfisk. Svenskene ser på den nærmest som ein ufisk, og den har fått skylda for at Sik bestanden i bl.a. Storsjön ved Östersund har blitt kraftig redusert.

[jack]

Kanadarøye Salvelinus namaycush

Den nordamerikanske kanadarøya er introdusert i
noen norske innsjøer med siktemål å bedre
sportsfisket. Denne fisken kan imidlertid gjøre
store innhogg i de naturlige bestandene av aure og
røye. I tillegg er slike utsettinger ulovlige, og bør
derfor unngås.
Status
Kategori Høy risiko på Norsk svarteliste 2007

Kjennetegn
Kanadarøya har lyse prikker på mørk bunn, slik som de andre artene i
røyeslekta. Ellers varierer fargene etter miljøet, men ryggen er alltid lyst
marmorert. Arten har stort hode og et svakt underbitt. I sitt opprinnelsesområde
kan fisken bli opptil 126 cm og 46 kg.


Utbredelse
Kanadarøya hører hjemme i den nordlige delen av Nord-Amerika, fra Alaska
gjennom Canada til de store sjøene i det nordlige USA. Den brukes som damfisk
flere steder i Europa og er satt ut i flere alpesjøer, og siden 1960 i ca 30 innsjøer
i Sverige. I Norge er den registrert i ni vatn i Nord-Trøndelag, og den er satt ut i
Nøklevann og Lutvann ved Oslo. Det hevdes også at den er registrert i
Maridalsvann ved Oslo.

Biologi
Kanadarøya gyter og lever hele livet i innsjøer. Den foretrekker kalde og dype
sjøer, men ser ut til å kunne etablere seg i grunnere sjøer hos oss. Føden hos
ungfisk er insektlarver og dyreplankton. Fisken går som regel tidlig over på
fiskeføde hvis det finnes tilgjengelig byttefisk. Hvis det ikke finnes egnet byttefisk
kan den fortsette å spise dyreplankton og bunndyr, og stagnere i vekst.
Bestandstatus
Kanadarøye kom til norske vassdrag da yngel fra et svensk klekkeri ble satt ut i
Rømmervatna, Kvesjøen og Murusjøen i Lierne i 1971-72. I dag formerer fisken
seg i alle disse vatna. Dette vassdraget drenerer østover til svenske
Ångermanälven, slik at videre spredning i Norge ikke kunne skje uten
menneskelig hjelp. I dag er imidlertid arten
registrert i ni innsjøer i Nord-Trøndelag,
inkludert Ausetvatn og Buan-Almovatn i
Stjørdal, Lang-fylltjønna i Levanger, samt de
store regulerte innsjøene Tunnsjøen (Lierne) og
Limingen (Røyrvik). Det er usikkert om det
forekommer gyting og formering i disse
lokalitetene. Av to kanadarøyer på ca 1,2 kg
som ble fanget i Ausetvatnet 2006 var den ene
en kjønnsmoden hann og den andre en umoden
hunn. Det er ikke registrert rekruttering i dette
vatnet.
Det er usikkert hvordan de siste års spredning
har skjedd, men sannsynligvis har fiskeinteressertes
tiltakslyst bidratt i noen av
tilfellene. Det er også mulig at yngel av kanadarøye
ved en feil har fulgt med aureyngel levert
fra klekkerier der man produserer begge arter.
Ved Oslo ble kanadarøye satt ut i Lutvann og
Nøklevann som et eksperiment i 1985. Det ser
ut til å være gyting og formering i Lutvann.
Arten ble også påvist i Vienvannet på grensa
mellom Ski og Hobøl kommuner, men her er den
trolig utdødd. Det er påstått at den er påvist i
Maridalsvannet ved Oslo, men dette er usikkert.

[storlaksen16]

hvordan fisker man Canada røye bruker man samme metode som til røye og ørrett?? hadde ært tøft å fått det også

[Laken]

Kanadarøye Salvelinus namaycush

Den nordamerikanske kanadarøya er introdusert i
noen norske innsjøer med siktemål å bedre
sportsfisket. Denne fisken kan imidlertid gjøre
store innhogg i de naturlige bestandene av aure og
røye. I tillegg er slike utsettinger ulovlige, og bør
derfor unngås.
Status
Kategori Høy risiko på Norsk svarteliste 2007

Kjennetegn
Kanadarøya har lyse prikker på mørk bunn, slik som de andre artene i
røyeslekta. Ellers varierer fargene etter miljøet, men ryggen er alltid lyst
marmorert. Arten har stort hode og et svakt underbitt. I sitt opprinnelsesområde
kan fisken bli opptil 126 cm og 46 kg.


Utbredelse
Kanadarøya hører hjemme i den nordlige delen av Nord-Amerika, fra Alaska
gjennom Canada til de store sjøene i det nordlige USA. Den brukes som damfisk
flere steder i Europa og er satt ut i flere alpesjøer, og siden 1960 i ca 30 innsjøer
i Sverige. I Norge er den registrert i ni vatn i Nord-Trøndelag, og den er satt ut i
Nøklevann og Lutvann ved Oslo. Det hevdes også at den er registrert i
Maridalsvann ved Oslo.

Biologi
Kanadarøya gyter og lever hele livet i innsjøer. Den foretrekker kalde og dype
sjøer, men ser ut til å kunne etablere seg i grunnere sjøer hos oss. Føden hos
ungfisk er insektlarver og dyreplankton. Fisken går som regel tidlig over på
fiskeføde hvis det finnes tilgjengelig byttefisk. Hvis det ikke finnes egnet byttefisk
kan den fortsette å spise dyreplankton og bunndyr, og stagnere i vekst.
Bestandstatus
Kanadarøye kom til norske vassdrag da yngel fra et svensk klekkeri ble satt ut i
Rømmervatna, Kvesjøen og Murusjøen i Lierne i 1971-72. I dag formerer fisken
seg i alle disse vatna. Dette vassdraget drenerer østover til svenske
Ångermanälven, slik at videre spredning i Norge ikke kunne skje uten
menneskelig hjelp. I dag er imidlertid arten
registrert i ni innsjøer i Nord-Trøndelag,
inkludert Ausetvatn og Buan-Almovatn i
Stjørdal, Lang-fylltjønna i Levanger, samt de
store regulerte innsjøene Tunnsjøen (Lierne) og
Limingen (Røyrvik). Det er usikkert om det
forekommer gyting og formering i disse
lokalitetene. Av to kanadarøyer på ca 1,2 kg
som ble fanget i Ausetvatnet 2006 var den ene
en kjønnsmoden hann og den andre en umoden
hunn. Det er ikke registrert rekruttering i dette
vatnet.
Det er usikkert hvordan de siste års spredning
har skjedd, men sannsynligvis har fiskeinteressertes
tiltakslyst bidratt i noen av
tilfellene. Det er også mulig at yngel av kanadarøye
ved en feil har fulgt med aureyngel levert
fra klekkerier der man produserer begge arter.
Ved Oslo ble kanadarøye satt ut i Lutvann og
Nøklevann som et eksperiment i 1985. Det ser
ut til å være gyting og formering i Lutvann.
Arten ble også påvist i Vienvannet på grensa
mellom Ski og Hobøl kommuner, men her er den
trolig utdødd. Det er påstått at den er påvist i
Maridalsvannet ved Oslo, men dette er usikkert.

Takk för denna info då jag nu under nyår ska fiska kanadarøye samt vanlig öring