Dette er mitt innlegg nr 1000 så det vier jeg til elven jeg bruker mest for tiden.
Drammenselva starter ved utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund og renner herfra sørover mot Hokksund.På den 2 mil lange strekningen skifter elva fra og være ei spennende ørretelv til og bli ei populær lakse elv.Elva renner her over flere større og mindre fosser.Vikerfoss,Geithusfoss,Kattfoss,Embretsfoss,Døvikfoss og Hellefoss.Fra Hellefossen og ned til utløpet i drammensfjorden er det kun drøye to mil,likevel er denne urbaniserte og tidligere forurensede elvestrekningen en av landets mest spennende.Fra Døvikfossen finner man noe av landets beste laksefiske,her finnes også digre gjedde og store brasmer.Drammenselva er lett tilgjengelig og åpner for mange ulike fiskemetoder,både fluefiske,meite,slukfiske og dorging kommer til sin rett på ulike plasser.
Fra ørretfiske i Modum og lakse fisket under hellefoss til fiske etter brakkvanns abbor i elvemunningen skifter Drammenselva fra en tung og turbulent strøm til en bred og stilleflytende flod.Store deler av elva er bebygd med gamle fabrikk bygninger,tømmerlenser,båthavner og parker.
Likevel finner man idyliske perler med løvskog og fulesang.Drammenselva starter ved Vikersund,der fjorden presses sammen ved et kort sund.Her lå den opprinelige Vikerfoss som nå er mer eller mindre borte på grunn av reguleringen nede ved GeithusDe fleste artene fra Tyrifjorden forkommer også nede i Vikersund,ikke minst har Vikerfossen vært et viktig område for stor ørreten i Tyrifjorden.På sommeren slipper den seg ned for og jakte på byttefisk ,og området er også et viktig gyteområde for den nedvandrende gytestammen.Det tas noe ørret,men snittstørelsen er normalt noe lavere for denne ørretstammen en Randselv stammen.
Like nedenfor Vikersund brer elva seg ut igjen i bergsjøen,en drøyt fire kilometer lang sjø som har de samme bestandene som tyrifjorden for øvrig.Mange av arter vandrer mellom Tyrifjorden og Bergsjøen.Bergsjøen er imidlertid grunnere og mer næringsrik en Tyrifjorden.Bunnen er de fleste steder finkornet,og breddene er flere steder vegitasjonsrike.Vasspest og annen gjengroing har gjort Bergsjøen til et mindre egnet levested for ørreten,til gjengjeld finnes det bra med abbor,gjedde og brasme i Bergsjøen.Særlig er gjedda storvokst og Bergsjøen kan i perioder være svært godt gjeddevann.
Ved Geithus presses elva sammen mellom bratte fjellsider,gjennom et s-formet løp går elva over Geithusfoss,Kattfoss og Gravfoss.Fossene er regulert og Gravfoss som ble utbygd allerede i 1903,var i sin tid en av landets største kraftanlegg.Gravfossen var opprinnelig den største av disse fossene med sine nesten 14 meters fall.Geithusfossen hadde et fall på 11 meter,mens Kattfossen hadde 4 meter.
Like nedstrøms fossene på Geithus kommer Snarumselva inn i drammenselva.Snarumselva er utløpselver fra insjøen Krøderen og samler opp vannet fra Hallindal og Hemsedal.Det nederste løpet mot Drammenselva er trangt og bratt.Snarumselva er også i stor grad regulert og fisken kan kun vandre opp mot Kaggefoss 4 kilometer oppe i Snarumselva.De øvre delene av elva er forøvrig kjent for å ha svært stor abbor og gjedde,det finnes også ørret av god størrelse og mye sik der.
Strekningen fra Gravfoss og Snarumselva og de drøye tre kilometerne ned til Embretsfoss er kanskje de beste områdene for ørretfiske i Drammenselva. Her tas det jevnlig stor ørret. Elva er stedvis ganske dyp, og strømmen er mange steder tung. Kjente plasser er strykene ved Linderudøra og Sporpind, særlig kan forsommerfisket være godt, men det tas stor ørret også utover i sesongen, særlig under nattfiske. Ikke sjelden tas det ørreter på flere kilo i dette området, som kutiveres aktivt av blabt annet Åmot JFF. Elva er også godt tilrettelagt med stier og gapahuker. Det fiskes med flue i de rolige områdene, men normalt er sluk og wobbler det sikreste etter den storvokste ørreten.
Embretsfossen er med sine 18 meter den høyeste fossen i Drammenselva og er i likhet med de andre større fossene utbygd. Nedstrøms Embretsfossen går elva frisk, hovedstrømmen er tung og elva blir presset mellom blankskurte bergnabber, enkelte skar og bukter danner likevel roligere bakevjer. Elva er tilgjengelig fra begge sider, men langs vestbredden går det bilvei, og her går også fiskestien. Breddene er stort sett bratte, og terrenget kan være kronglete med mye løsstein og tette kratt. Etter hvert roer strømmen seg noe, og flere steder dannes dessuten rolige og mer vegetasjonsrike viker. Vasspesten klorer seg fast nesten overalt hvor strømmen ikke er for sterk.
Om lag en kilometer nedstrøms Embretsfossen renner Drammenselva under brua ved Åmot, her presses elveløpet sammen i et smalt sund. Elva er her dyp og steinet før den vider seg ut igjen. Strømmen blir saktere og elva bredere ned mot Døvikfossen, ytterligere en kilometer nedstrøms.
Simoa fra Sigdal renner ut i Drammenselva like sørvest for brua, det høye, utbygde fallet i Kongsfossen nederst i Simoa hindrer fisk i å vandre ut elva flere roligere bakevjer og bukter, og bunnen er i større grad preget av sand og grusbunn enn lenger opp. Langs østbredden følger jernabesporet hele denne strekningen, mens vestbredden er ubebygd og til dels vanskelig tilgjengelig.
Også strekningen fra Embretsfoss til Døvikfoss er et flott ørretområde, der det jevnlig tas stor ørret. I tillegg til ørreten finnes det i disse øvre områdene av Drammenselva gode bestander av abbor og gjedde, begge kan bli store. Det finnes også en del ål, sik og i de roligere partiene noe brasme.
