Her kommer det to rapporter. Først gårsdagens fisketur, som var åpning på sommerfisket ved Hundsjön.
Nils Master og eg har tilbragt mye tid i dette vannet, og har kartlagt nesten hver stein og hvert hull på bunnen, og i sommer har vi planlagt å nyte denne ekstra kunnskapen fult ut. Sommerfisket begynner 1 Juni og vi ville ha ein tidlig start, så dermed hoppet vi i bilen og kjørte avgårde klokka 03:30 om morgonen. Da vi kom fram til vannet fikk vi virkelig fart på oss med å få båten på vannet. Lufta var svart ov store bombefly som stupte ned mot oss og ville stikke. Litt kjemisk krigsføring ordnet fort dette, og ikkje mange minuttene etter var vi utpå. Det varte ikkje lenge før vi fikk på første fisken. Denne var det undertegnede som fikk ta opp. Fisken virket ganske så tam så det ble mye spekulasjon på kva som faktisk var på enden av kroken, men da fisken kom inn til båtsiden ble det liv. Ein riktig flott røye på 940g. Typisk for Røya er at den stanger ned mot botnen og rister på hodet, noe som forklarte den "Passive" oppførselen.
Trolling videre gav to napp og ingen fisk. Det var først ett par timer senere at ett skikkelig hugg skulle komme. Denne gangen var det på samme stang som eg fekk røya på. Denne fisken grep wobbleren og stakk avgårde som ett fraktetog. Sekunder senere rettet stangtuppen seg ut og fisk og wobbler var borte. Her var sena slitt rett av, noe som ikkje er helt umulig i dette vannet siden man fisker med 0,12 mm fireline crystal, og det finnes godt med fisk over 3 kg grensa her. Typisk for ørretten her er at den raser avgårde som ein laks så snart den har tatt wobbleren. Utrasene kan godt være på opp til 100 meter, og fisken er kraftige bajaser med diger hale.
Det gikk fortsatt ein halvtime før vi fikk flere napp. Da var det Nils Master sin tur. Denne gangen var det en ørret på like rundt halvkiloen. Denen fekk friheten tilbake. Samme fikk nestemann som var like stor, men litt slankere. Deretter ble det stopp. VI bestemmer oss for å ta ein liten sving imellom steinene på enden av vannet. her får vi ofte abbor av grov kaliber. Ingen abbor hugg, men derimot klarte eg å få på en tømmerstokk med sylhvasse tenner og som med vidåpnet gap bare bremset i vannet.
Etter svingen vår på abbor grunna var det mat. Ein liten tur i land på vår faste rasteplass, ett lite bål, Hjemmelagede karbonadekaker på muurikka'n, thermos kaffi or bålvarmet brød, det er snadder mat det. Etter maten ble det en times hvil før neste etappe.
Neste etappe viste seg å være helt død. Ikkje ett eneste napp, så vi gikk atter i land, spiste litt mat, og sov ett apr timer til . Da var det klar for kveldsfiske, men også dette virket dødt. Sola var på vei bak noen skyer og tunge grå skyer var på vei innover horisonten. Typisk for fisken her å være lunefull i slikt vær. Allikevel så nøt vi godt av ein lang dag på vannet, og vi var da ikkje fiskefis. eneste eg erget meg over er at eg enda ikkje har tatt ein ørret i år. Selv eldstemann har slått meg der med ein flott ørret på isfiske.
På vei innover vannet, mot bilen får eg atter napp. Også no retter stanga seg ut igjen, men her er det noe merkelig på gang. Wobbleren vrikker ikkje slik den skal i vannet. Ikkje er den borte heller for der er da noe på enden av snøret. Dermed er det bare å sveive inn, og like ved båtripa blir det atter liv i snøret. Enda en røye. Denne er noe mindre enn den første vi fikk, så den får friheten tilbake. Den skal være vel 500g og under 1500g for at vi tar dem med oss. Større fisk er avlsfisk og mindre fisk er velkommen tilbake neste år.
