Hunnselva ovenfor Raufoss har godt ørretfiske. I senere år har ørreten også kommet tilbake i de nedre deler av vassdraget. I 1993 ble det funnet fiskeyngel i Gjøvik sentrum, trolig var det mjøsørret som på ny hadde funnet veien opp i Hunnselva for å gyte - etter om lag hundre års fravær! I tillegg finnes ørekyt, sik, abbor, sørv, karuss, gjedde, harr, vedderbuk, mort og kreps i vassdraget. Gjedde og ørekyt er introduserte arter.
Hunnselva hadde tidligere rikelig med elveperlemuslinger. Arten er meget sårbar overfor inngrep av alle slag. Nå finnes det bare noen få eksemplarer igjen i elva, men de kan til gjengjeld leve i over hundre år - om de får være i fred. Natur- og kulturminnene langs elva er ikke like godt tatt vare på alle steder, og gjennom historien har mange gått tapt ved ødelegglese og liten verdsetting av denne type kulturhistorie. Likevel har vi i dag en rekke spor som forteller oss om vassdragets betydning for bosetting og virksomhet
Lokalbefolkningen langs Hunnselva har vært sterkt knyttet til elva både i fritida med badning og fiske, og i arbeid ved møller, sagbruk og fabrikker. Men ufarlig var det ikke å bo tett inntil et viltert og frådende våryrt vassdrag. Hunnselva har krevd flere menneskeliv, både arbeidsfolk og barn i lek langs bredden.
http://www.hunnselva.com/hunnselva/
