Litt om Sportsfiske i Norge.

[Torry]

Sportsfiske har lange tradisjoner i Norge. I all tid har nordmenn funnet glede i fisket kombinert med nytten ved å bringe med seg fangsten hjem. I dette skjæringspunktet mellom spenning og nytte, ligger den norske fiskekulturen godt forankret. Det finnes ingen land i verden som kan vise til så stor sportsfiskerandel i befolkningen som i Norge.

 

Hvem fisker?

54% av den voksne befolkningen fisker en eller flere ganger pr år (over 80% av barn mellom 11-16 år)
Ca 500.000 fisker mer enn 10 ganger pr år
Kjønnsfordelingen (gutter/jenter) er 65/35 blant alle som fisker
Spenning og høsting går hånd i hånd som motiv for de fleste fiskerne
 

Hva fisker vi?

Vi fisker mest etter torsk og ørret   
Ca 10% av oss fisker etter anadrom laksefisk (laks/sjøørret/sjørøye) i ferskvann
Stangfiske er vanligst, men også bruk av håndsnøre er utbredt
Fordelingen mellom salt-/ferskvannsfiske er 60/40
 

Organisering av sportsfiskerne

I motsetning til våre naboland som har atskilte forbund for jegere og fiskere, har Norge et felles forbund, altså Norges Jeger- og Fiskerforbund med 110.000 medlemmer. Ellers finnes følgende forbund:

Norges Havfiskeforbund – ca.1.100 medlemmer
Norsk meiteunion – ca. 300 medlemmer
Diverse lokal sportsfiskeforeninger utenfor NJFF – noen tusen medlemmer

Verdiskaping av fritidsfiske

Bedret helse og livskvalitet i befolkningen viktigst
Ringvirkningene er 10-20 ganger verdien av fiskekjøttet
Fiskekortsalg og kjøp av varer og tjenester knyttet til fisketuren gir inntekter til lokalsamfunn på flere hundretalls millioner kroner
30.000 tonn fisk tas i saltvann (usikre tall)
10.000 tonn fiske i ferskvann (usikre tall)
Årlig reiser mer enn 130.000 tyskere og nederlendere til Norge på fiskeferie – i tillegg kommer et stort antall fra Finland/ Sverige/ Danmark.

Lover og regler

Rettighetene til fiske ligger i de aller fleste tilfeller hos grunneieren
Rettighetshaver gir tillatelse/selger fiskekort
Man trenger ikke fiskeravgift for å fiske i ferskvann, kun lokalt fiskekort eller tillatelse av grunneier/ fiskerettshaver.
Alle over 16 år må løse fiskeravgift til staten om de ønsker å fiske i vassdrag med anadrom laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye). Fiskeravgiften kan betales på nettet.
Barn under 16 år fisker gratis i perioden 1. januar til 20. august unntatt i vassdrag med anadrom laksefisk
Alt fiske i saltvann med stang og håndsnøre er gratis

Impulser utenfra

Sportsfiske i Norge, slik vi kjenner det i dag, har i stor grad fått impulser utenfra. Det startet i sportsfiskets barndom rundt århundreskifte, med impulsene fra engelske fjellturister og lakselorder. Seinere har svenske, danske og ikke minst amerikanske impulser gjort seg gjeldende. Samtidig har vi hele tiden har hatt våre lokale tradisjoner og metoder som på sin side har vært interessant for våre utenlandske sportsfiskevenner.

 

”Moderne sportsfiske”

Sportsfisket er, og har alltid vært, i utvikling både når det gjelder utstyr og fiskemetoder.  Endringene og utviklingen av selve fiskeutstyret (spesielt sneller og stenger), i tillegg til bekledning, gjenspeiler både den tekniske utviklingen og sportsfiskets ”motebilde”.

Selve grunnlaget for aktiviteten ”sportsfiske” har også endret seg. Fra å ha en direkte forankring i våre høstingstradisjoner, er det i dag for mange sportsfiskere ikke høsting som er det primære, men snarere det å utøve selve sportsfisket i seg selv. Fokuset er på å fange, enten en spesiell fiskeart eller fiske med en spesiell metode. Det å ta med fangsten hjem spiller etter hvert en mindre rolle.

 

Fang og slipp

”Catch and release” eller fang og slipp, som vi kaller det på norsk, var lenge nesten uhørt blant norske sportsfiskere. Dette har imidlertid vært praktisert lenge i Europa og USA, og selvsagt påvirkes også vi igjen av strømninger utenfra. Spesielt blant de som driver moderne meite og blant mange fluefiskere, har fang og slipp etter hvert blitt praktisert her i landet også. Holdningene til denne praksisen har over tid endret seg fra å møte stor motstand til å bli mer akseptert, også som et forvaltningsgrep. Å bruke fang og slipp i forvaltningen er for så vidt noe vi har drevet med lenge, men i motsetning til i dag hvor man ofte setter tilbake den store fisken, var det tidligere viktig å sette ut igjen småfisk. Tidligere hadde vi et nærmest ”nasjonalt minstemål ” for ørret på 25 cm. Mindre fisk skulle settes ut igjen og det var et ganske godt innarbeidet prinsipp som hele sportsfiskenorge forholdt seg til.

Samtidig som fang og slipp har blitt vanligere blant sportsfiskerne, er altså prinsippet også ferd med å bli akseptert som et forvaltningstiltak. Fang og slipp kan brukes bl.a. for begrense det totale uttaket av fisk, eller for å øke gjennomsnittsstørrelsen på fisken i, eller i deler av et vassdrag. I slike tilfeller kan det være påbud om å sette tilbake den større fisken, mens det er lov å ta mindre fisk.  Fang og slipp kombineres også gjerne med fangstbegrensning, såkalt ”bag limit”. I praksis betyr det at har du tatt kvoten din på for eksempel to fisker, må du sette ut igjen de du måtte få resten av det fiskedøgnet. Alternativet er å avslutte fisket etter oppnådd bag limit, noe som også er vanlig. Det er først og fremst i lakseelvene dette har vært tatt i bruk, men i senere tid har vi også sett at liknende tiltak har blitt etablert i flere innlandsvassdrag også. For mange vil det nok overraske at fang og slipp også er på vi inn i havfiskesporten, men flere konkurranser har nå for eksempel mer fokus på antall arter enn å ta opp flest mulig kilo med fisk.


Kilde NJFF

[aurebu]

Biten om fang og slipp, når det gjelder fang og slipp av de større fiskene er fortsatt noe som folk flest ikkje praktiserer eller viser hensyn til. Da vi i noen lokallagg i NJFF begynte å hentyde at det var slik framtiden skulle være, så ble vi ganske enkelt ledd av. I dag er det fortsatt slik at 99% af fiskerene grabber med seg så mye og så stor fisk som mulig, når det gjelder turister som kommer hit til lands for å fiske, så er det ein noe større andrel, som praktiserer catch and release av selective fisker i fangsten enn det er blant lokalbefolkningen. I tillegg så er fang og slipp meir utbredt runt de store byområdene i sør enn lengre nord i landet, hvor prinsippet er meir "Ta alt man kan få".  Samme tendensen finner man også i nabolandet vårt Sverige. Hos Danskene har det i mange år blitt praktisert fang og slipp i riktig stor skala. Spesiellt i samband med karpefiske, men også når det gjelder Ørret, laks og gjedde.

[storlaksen16]

jeg har selv sett mange som tenker mere på å fylle så mange frysere som mulig ikke forde de liker fisk på grunn av at de vil det.
selv er jeg ikke så god til å sette ut stor fisk så der kan jeg ikke klage på noen enda!!

[jack]

Stattestikken for antall medlemer er liten hva skyldes det tro,jeg tror faktisk at det er for at klubbene gjør for lite for medlemene derfor gidder ikke folk og melde seg inn.