Ørret Gyting

[jack]

Ørreten gyter som regel om høsten. I følge den nyeste forskningen søker ørreten etter plasser der det er litt bevegelse i vannet for å gyte. Vann i bevegelse er ofte mer oksygenrikt enn stille vann, og oksygen er uunnværlig for at gytingen skal gå bra. Det finnes også en del vann der det er dokumentert at ørreten gyter i stille vann, men dette er mer unntaket enn regelen. Ørreten gyter ved at hunnen graver en gytegrop og hannen befrukter eggene i gropa. Hunnen begraver så eggene under sand for at de skal være beskyttet mot rovfisk. Ørreten legger vanligvis noe i nærheten av 2000 egg pr kg fisk. Vanlig alder for kjønnsmodning hos ørreten er 5-7 år. Hannfisken modnes som regel ett eller to år før hunnfisken.

Det er et fåtall av fiskene som overlever gytingen, i likhet med laksen. Det hevdes at det faktisk bare er 20% av hunnfiskene som overlever den energikrevende gyteprosessen.

Ørreteggene ligger i gropa gjennom hele vinteren etter at gytingen er over på høsten. De har all næringen de trenger i plommesekken i eggene. Om våren, når plommesekken er oppbrukt, klekkes eggene som har overlevd vinteren, og yngelen kommer ut. Yngelen graver seg da ut av gytegropa og gir seg i kast med livet som fisk. Nøyaktig når dette skjer varierer med temperaturen i vannet.

Fra ørreteggene er lagt til yngelen er blitt 1 år er den veldig sårbar. Eggene kan bli lagt på en dårlig plass, annen rovfisk kan spise eggene eller yngelen, forurensing, lite mattilgang, og andre faktorer er eller hindringer som ørreten må overkomme det første året. Faktisk er det så mye som 98% av yngelen som ikke overlever det første året. Etter at ørreten har blitt det man kaller for en "en sommers ørret", skulle man tro at den var utenfor den største faren, men det viser seg at 50-60 % av "en sommers ørretene" ikke overlever til å bli en "to sommers ørret". Og ikke nok med det, det er bare 50 % som over lever fra "to sommers" til "tre sommers ørret". Totalen av dette blir at det bare er 0,5% av eggene som legges som faktisk vokser opp til å bli en tre sommers ørret. Hvor mange som overlever vil selvfølgelig variere en god del fra vann til vann og elv til elv.

Brunørreten er en fisk som sjelden skaper hybrider, den er lite fruktbar med andre beslektede arter. Noen eksepler finnes likevel, et av dem er Tiger ørreten, en krysning mellom brunørret og bekkerøye.

[aurebu]

Brunørret kan også krysse seg med røye, men dette skjer svært sjeldent. Overlevelsraten på gytefisk er forskjellig utifra mattilgang og miljø. I vann med god mattilførsel, kan ørretten gjerne blir 15-20 år gammel. Den eldste ørretten dokumentert ble over 40 år gammel, og det var ingen oppdrettsfisk, men ein villfisk fra ett vann på Vestlandet.
I overbefolkede vann har fisken ein tendens til å bli gytemoden i yngre alder, gjerne så ung som 3 år gammel. Dette er en overlevelsemekaninsme for å sikre reproduksjonen. SOm regel vil da også den totale levealderen på ørretten reduseres kraftig. Gjerne helt ned til ein maks alder på 5 år.
Ørretten gyter ikkje nødvendigvis hvert år etter den har blitt gytemoden, men kan finne på å ta "pauser" på ett år innimellom. Fisk som ikkje gyter ett år blir dette året ofte kalt for gjellfisk. Gjellfisk er gjerne feite og fine fisker som ikkje får gytedrakt, men som gjerne følger med gytefisken på vandringen sin.